Jeg blir så forbanna!

Idag har jeg hatt litt problemer med å finne så mye som et fnugg av noe positivt. Jeg har tullet bort dagen på bare egentlig unødvendige telefoner og slikt jeg strengt tatt ikke skulle behøve å gjøre, men sånn er det når man roter seg borti vikarbyråer.

Jeg har siden april i fjor vært utleid konsulent via et vikarbyrå på Hamar. Sånn i utgangspunktet så har det egentlig gått helt fint det, helt til nå for et par måneder siden. Plassen jeg har vært utleid til har vært en alle tiders arbeidsplass og jeg er litt lei meg for at jeg ikke skal dit mer, men sånn er det å være "prostituert" som jeg kaller det. Når du først har rotet deg inn i denne bransjen. Så tilbake til problemet. Helt siden første dag i mitt engasjement så har jeg ringt min overordnet i bedriften hvor jeg fysisk har jobbet, de gangene jeg har vært syk eller har måttet være hjemme med syke barn. Dette har aldri vært noe problem, jeg har fått betalt for disse dagene uten protester. Så i sommer hadde jeg en måned 2 dager jeg måtte være hjemme med min lille prinsesse som var syk pluss at jeg sjøl ble sjuk og måtte være hjemme 3 dager til. Da fikk jeg plutselig ikke betalt for disse dagene. Reglene var sånn fikk jeg beskjed om, at jeg måtte gi beskjed til han som driver vikarbyrået når jeg eller barna var syke for å få betalt for disse dagene. Altså, når det gjensto 1 måned av mitt engasjement fikk jeg denne beskjeden. Da begynte jeg å ane ugler i mosen. Dette syns jeg var merkelig skulle komme da, etter så lang tid. Og hvordan skulle jeg vite uten noen beskjed at det var sånn det skulle være? Vel, jeg tapte 5 dagers lønn på disse dagene.

Så var mitt engasjement altså over den 30.09. Den siste dagen sendte jeg mail til vikarbyrået hvor jeg ba om å få utbetalt feriepengene jeg har tilgode samt en attest med sluttårsak for å få søkt dagpenger på NAV. Etter 1 uke hadde jeg ikke fått svar, jeg purret og sa at nå måtte jeg få den attesten for ingen kan leve på knapper og glansbilder over lang tid. Da fikk jeg til svar at daglig leder er 100% sykmeldt og har ikke lov til å utføre arbeid. Derfor kunne han ikke hjelpe meg med den attesten. Neivel tenkte jeg, da legger jeg inn en søknad med henvisning til daglig leder og ba NAV om å kontakte han. OG jeg sendte enda en mail med beskjed om at mine feriepenger skulle inn på min konto pronto. Magefølelsen min sa meg at dette er ikke et firma jeg bør ta altfor seriøst. Den mailen fikk jeg aldri svar på, så på fredag begynte jeg å søke i Brønnøysundregisteret for å sjekke om dette firmaet fortsatt eksisterer. DET GJØR DET IKKE! 14.oktober ble det endret navn på selskapet. Slik at det selskapet jeg var utleid via heter idag noe helt annet. Og dette skjedde samme dag som jeg sendte mitt krav om feriepenger. Å JEG BLIR SÅ FORBANNA!!! Det er ikke snakk om masse penger men for meg er det penger allikevel. Dessuten er de MINE!! Her står da altså saken idag. Jeg har sendt kjeltringen enda en mail idag om at hvis ikke dette blir ordnet i løpet av denne uka så går jeg videre med saken. Og da kan jeg faktisk etterhvert begjære selskapet konkurs hvis han ikke gjør opp for seg. Og gjett om Kinderegget kommer til å kjøre den saken helt til topps sjøl om det er småpenger! Ingen peller meg på nesa.

Men så til da dagens positive fnugg. For trass i at alt egentlig er litt svart så kom jeg til å tenke på at ikke alle hadde orket ta opp denne kampen. Mange hadde kanskje tenkt som så at dette er vel ikke noe å bråke om, ikke sikkert de har hverken selvtillit, tro eller ressurser til å sette igang en slik prosess tenker jeg. Så tross alt er jeg ganske fornøyd med meg sjøl allikevel nettopp fordi jeg har vært ute en vinterdag før og fordi jeg ikke lar meg tråkke på av kjeltringer gjemt bak et fint AS-navn.

Dagens motto blir vel: Ikke gi opp sjøl om bakken er aldri så bratt. En dag runder du toppen og da går det framover :)