Ingenting er umulig, det umulige tar bare lengre tid

Det er mandag og starten på ei ny uke fylt med nye muligheter. Etter helgas dype mørke har jeg tatt meg sjøl ordentlig i nakken og kommet meg opp fra gjørma. Nå er det bare det ene beinet som henger igjen ;)

Har vel egentlig ikke så mye å knotre ned her idag men fant ut at noen ord før sengetid var på sin plass allikevel. Jeg har brukt dagen til å være ute. Tatt noen bilder med mitt splitter nye kamera, som jeg dessverre ikke har fått brukt nok. Og i det hele tatt bare tatt livet helt med ro. Har selvfølgelig også lest en del, for det venter nok en teoriprøve denne uka. På fredag skal jeg i ilden for å prøve meg på henger-delen av teorien. Er nok å lese på og pugge der og, sjøl om prøva i seg sjøl ikke har like mange spørsmål som den forrige. Her blir det enda mer å passe på. Og spørsmålene er jo laget slik at man skal bli totalt forvirret i mange tilfeller. Jeg har også fått unna en hel del telefoner som måtte tas og er alt i alt ganske ajour tross alt.

"Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid." Det har bestandig vært mitt motto. Jeg har bare ikke klart å fokusere på det de siste ukene. Men nå føler jeg at jeg er på rett spor igjen heldigvis. Det er vel feil å si at ingenting er umulig. Jeg kan foreksempel aldri bli verdensmester i slalom for menn. Men så er det vel heller ikke sånn ordtaket er ment. Hvis man klarer å tenke på dette ordtaket når ting butter imot, og sette seg små mål, strebe etter å nå små topper, så tror jeg faktisk på det at ingenting er umulig. Og før eller senere så ordner det seg, for snille jinter iallefall. Og med disse ordene i tankene skal jeg høre på Jon Blund som roper også skal jeg få meg en god natts søvn. I morgen er det pugging fra morgen til kveld.