Kinderegget er så hoppende glad idag.

Det er vel ingen som helst tvil om hva bloggen min kommer til å handle om idag. For idag har jeg klart å overstige første hinder på min vei til førerkort på vogntog.

Jeg må innrømme at jeg av og til lurer på hva i huleste jeg har begitt meg ut på. Når vi sitter på teoorikurs og hører om luftmekaniske bremser og topp-pakninger, slaglengder, bremselengder og stopplengder, så er det ingen tvil om at jeg lurer litt, eller ganske mye faktisk. Men så kommer dager som idag og jeg lurer ikke et sekund på hvorfor. For den følelsen av å mestre noe som strengt tatt fortsatt er en manns domene er for meg helt fantastisk. Det kan rett og slett ikke beskrives, men jammen skal jeg prøve.

Som jeg har nevnt før i bloggen min så er det ikke så rent mange mannfolka som har lurt hva slags for tidlig 40-årskrise jeg har kommet i som har satt igang med noe slikt som dette. Men de som kjenner meg vet jo at jeg overhodet ikke bryr meg lenge om sånne flåsete kommentarer, biter heller tenna sammen og går på med dødsforakt. Så også med dette. Jeg har lest og pugget og terpet og truet sidekameraten min på kurset til å sitte dag etter dag med meg for å få meg til å skjønne dette her og få det inn i hodet mitt. Det verste er at han stakkars mannen har gjennomført og stått på denne prøva og trengte overhodet ikke være med i det hele tatt. Men møtt opp har han gjort og noe av æren skal han få.

Jeg troppet opp på Biltilsynet i Hunndalen på Gjøvik idag kl 12:30 og dermed var det igang. 45 spørsmål om alt fra skilt-betydning til utregning av last på for og bak-aksel samt og gud vet ikke hva. Vi hadde 2 timer til disposisjon, fikk utlevert kart, veiliste, kladd-ark og kalkulator. Jeg gikk gjennom alle spørsmålene først og svarte på det jeg var sikker på. Etter det gjensto 30 spørsmål. Så fikk jeg unna 10 til og sånn jobbet jeg meg nedover til det gjensto 10 som jeg var så usikker på. Og jeg visste at jeg kunne ikke ha mer enn 7 feil før det ville stå "ikke bestått" til slutt.
Etter å ha sett gjennom alle spørsmålene tre ganger fant jeg ut at det var overhodet ingen vits å se mer på det. Enten ville jeg bestå, eller så ville jeg stryke. Så enkelt var det. Jeg klikket på avslutt knappen 1 gang, så måtte jeg trykke på enda en gang. Deretter kom det opp en boks til hvor det sto "Vil du VIRKELIG avslutte nå?" eller noe sånt, og jammen måtte jeg trykke enda en gang. På siste advarsel sto det noe sånn som at hvis jeg trykket OK nå så var det ingen mulighet til å gå tilbake å endre. Herregud tenkte jeg, bli nå ferdig med det, trykket OK og vips: TOMMELEN PEKTE OPPOVER OG DET STO, GRATULERER DU HAR BESTÅTT! Jeg kan ikke beskrive den følelsen. Også så svett som jeg var i handa da jeg trykket på OK siste gangen. Det var utrolig deilig å vite at YES, KINDEREGGET klarte det!!!

Da er det bare 3 hinder igjen. Som dom sie gutta på A-laget på Stange: "Det er bære å gnu på videre."