Gleden ved å lære noe nytt.

Det å lære og mestre noe nytt er i seg sjøl en stor seier og en kilde til glede. Og hvis man da i tillegg starter på noe som kanskje er litt utenom det som er vanlig for damer, kjerringer, jenter så gir det et ekstra lite kick. Iallefall for meg.

Det er sikkert flere av dere som har fått med dere at jeg 1.oktober i år ble arbeidsledig. Engasjementet jeg hadde ved Moelven Limtre som transport-koordinator var over og der satt jeg og visste ikke helt hva jeg skulle bruke tida mi på. Arbeidsmarkedet er ikke veldig enkelt om dagen, spesielt ikke i min nisje, nemlig data-verdenen. Det finnes nok jobber men det er så innmari mange om beinet. Derfor tenkte jeg, hvorfor ikke prøve noe nytt? Og som tenkt så gjort, samme dag jeg hadde min siste arbeidsdag meldte jeg meg liksågodt på teorikurs, på vogntog. DET har jeg drømt om en stund, å kunne kjøre stooooor bil.

Så torsdag 1.oktober kl 09:00 troppet jeg opp på Lundstad Trafikkskole på Gjøvik, en smule spent og med ikke rent få sommerfugler i magen. Der satt 22 karer i alle aldre, ei jente på snaut 20 også gamle-mor meg da. Og gjett om vi fikk litt å tenke på med det samme. Planen er å få oss igjennom og klare til å kjøre disse "små" bilene på veien på egen hånd lenge før jul. Så her var det bare å henge med i svingene. Første dagen skulle vi lære om bremser. Jeg er vel litt middels interessert i det meste men kan ikke akkurat skryte på meg at jeg vet så veldig mye om mekanisk luftbrems, eller motorbrems, eller Telma, eller retarder. Men nå vet jeg mye om det. Utrolig hvor mye man kan klare å lære på en gang hvis man virkelig går inn for det. Det var da ikke sånn da man gikk på skolen.

Jeg har jo blitt møtt med mange negative karer etter at jeg lanserte min plan om å bli vogntog-sjåfør. Jammen fins det mange fordomsfulle mannfolk der ute som fortsatt i 2009 mener at kjerringer hører hjemme på et kontor og ved kjøkkenbenken. Dere kan tro jeg har hatt noen runder med sånne, og herregud så forbanna jeg blir. Og herregud så bestemt jeg er på at dette skal jeg klare.Om ikke annet så for å vise alle de fordomsfulle karene at damer like godt kan kjøre vogntog som menn. Og ikke tar jeg denne lappen for moro skyld heller. Jeg er fast bestemt på å få meg en jobb hvor lappen må brukes, hver dag. Så det så. Si til meg at dette klarer du ikke, og du kan være sikker på at da klarer jeg det!!!

Så folkens, der har dere meg. Mulig at det er en tidlig 40-års krise som har rammet meg men jeg skal forhåpentligvis snart ut å kjøre stoooooor bil.