Tenåringer kan være kompliserte...

At tenåringer KAN være kompliserte er vel en underdrivelse. Tenåringer ER kompliserte. Det kan jeg være den første til å skrive under på som har en 14-åring i hus. Det er neimen ikke mye som er bra nok for han om dagen nei. Men trass i dette så handler faktisk min dags lysglimt om nettopp min kompliserte 14-åring.

Altså det jeg syns er vanskeligst med å ha en sånn hormon-bombe i hus er at han har plutselig blitt helt taus. Det kan gå dager uten at det omtrent er mulig å få annet enn en-stavelses-ord ut av han. Og dette bekymrer meg en smule kan dere skjønne, for han sønnen min har plapret hver våkne time siden han var 15 mnd gammel. Han har til og med snakket i søvne. Nå er han plutselig helt taus. Svarer bare når han blir tilsnakket og da helst bare med et ord, toppen to. Det er av og til man har lyst til å henge han på en krok på veggen og tvinge han til å prate med meg. Også så glad som han har vært i klemming. Nå husker jeg knapt sist han kom og gav mamma`n sin en klem. Også er allting så innmari flaut. Herregud, være med muttern på butikken? Nei, helst ikke.

Jeg er jo ivrig mor på sidelinja når da min eldste håpefulle, lillegutt som jeg kaller ham, spiller fotball. Han har jo ambisjoner til langt over skorsteinen så jeg regner med at om en 6 års tid kan mor pensjonere seg og leve godt av sin proff-spillende fotball-sønn. Det var i allefall det han fortalte meg idag. Han sa det omtrent akkurat sånn: "Du mamma. Når jeg blir proff i England skjønner du, da er det slutt på at du må kjøre lastebil for å få til salt i maten."(Nå kjører jeg ikke lastebil enda da men det er vel like før) "Å?" spurte jeg. Skal du underholde moren din da? Ja det skulle han. Da skulle jeg få en halv million i måneden. Da kunne jeg gjøre akkurat det jeg hadde lyst til uten å måtte slite for det. Såpass burde jeg få igjen for alle timene jeg har stått på sidelinja og heiet og ropt og frosset mente han. Hva annet kan en mor gjøre da enn å tørke en tåre i øyekroken? Og som ikke det var nok fikk jeg jammen en klem i tillegg. Åååå så herlig det er med tenåringer...